Å gi slipp

O Gud av avslutninger
Du lovet å være med meg for alltid
Selv til tidens slutt.
Vær med meg nå i avslutningen av disse ting,
I den skjelvende sårbarheten i det å gi slipp
Å gi slipp på foreldre som er borte,
På fortid som er borte,
Venner som drar,
På det gamle selvet som vokser;
Å gi slipp på voksne barn,
utvokste behov,
inngrodde fordommer,
og overvokste illusjoner;
Å gi slipp på hovent nag og inntørket kjærlighet.
Vær med meg i min avslutning på disse ting,
I det jeg gir slipp på døde ting,
Døde måter,
Døde ord,
Det døde selvet som jeg holder så hardt
Og forsvarer så blindt,
Og så panisk frykter å miste.
Jeg vakler på randen av avslutningene,
litt avventende, litt motvillig,
litt uunngåelig, litt overrasket,
men mest smertefull;
Og mysteriet roer meg til undring.
I stillheten, Herre,
føler jeg nå
En merkelig blanding av sorg og glede inni meg
Over de avslutningene som tingenes tikking og snurring har brakt med seg;
Og jeg lytter etter Din ledelse
Til trofast å hjelpe meg til å bevege meg
gjennom frykten av å gi slipp
slik at Den Tidløse kan få tak i meg…

TL