Slipp din Ånd løs nå, og meg også…

Gud, slipp din ånd løs nå,
Og meg også,
Slik at jeg kan stå på det ytterste stup
Ansikt til ansikt med deg og min egen dødelighet,
Stå med den uunngåelige kampen, ensomheten og smerten
Som minner meg om
At jeg ikke er god nok like vel,
At du har skapt meg med tydelige begrensninger
Begrensninger til min styrke,
Min kunnskap, og
Mine dager…
Stående ansikt til ansikt med disse begrensningene, Herre,
Gi meg nåde
Til å leve maksimalt
Til å leve uforferdet,
Å være ukuelig i live
Fullt levende,
Og erfare
Hver skjøre,
fantastiske,
blodige,
saftige,
smertelige,
Og vakre del
Av å være et menneske;
At jeg gjør min plikt og litt mer,
At jeg elsker menneskene rundt meg,
Mine venner og fiender,
At jeg ydmyker meg slik at jeg med glede tar andre seriøst
At jeg tilegner mitt hjerte enkelhetens visdom,
Og ærlighetens frihet.

Gud, slipp din Ånd løs her,
Og meg også,
Slik at jeg kan stå hvor stillheten råder
Ansikt til ansikt med deg og de ytterste mysterier
Av spørsmål uten svar,
Smerte uten salve,
Sorg uten trøst,
Og frykt uten tilflukt,
Dette som jager mine dager
Og forstyrrer min søvn.
Og stående ansikt til ansikt med disse mysteriene, Herre,
Gi meg nåde
Til å kjempe med dem
Inntil jeg navngir frykten
Og tvinger den til å sette meg fri
Til å gå videre med den halting jeg er etterlatt med
Til å kjempe med den
Inntil smertens visdom når meg
Og jeg gjør meg til venns med den
Inntil stillheten kuer meg
Til en bevissthet om at den er hellig
Og at jeg blir helbredet ved den
Til å kjempe med den
Inntil jeg går dypere inn i den
I takknemmelighet
For alle helhetens fasetter
Og for det håp som velsigner meg.

Gud, slipp din ånd løs nå,
Og meg også,
Slik at jeg kan stå der hvor mørket er
Ansikt til ansikt med deg og morgendagens fryktelige usikkerhet,
Om hva som vil skje,
Om hva som kan skje,
Hva som kunne skje med meg,
Med mine barn
Mine venner,
Med min jobb,
Med mine relasjoner, og
Med mitt land,
Alt som jeg ikke kan forutse, men fantasere om,
Som jeg ville forhindret, men ikke kan gjøre noe med
Og som jeg derfor må akseptere som muligheter.
Og stående ansikt til ansikt med denne usikkerheten, Herre,
Gi meg nåde
Til å se direkte på den, åpent og ærlig,
Til å le med vill tro
På det forbløffende løftet
Om at ingenting kan skille meg fra din kjærlighet,
Til å le bare for moro skyld,
For de frelsende overraskelsene
Som også rører seg i mørket…
Så jeg har tillit
På tross av morgendagens mørke usikkerhet,
Til det lys jeg har for i dag,
Til korset,
Og til et kommende kongerike,
Så jeg går videre
Og fortsetter å be
Sammen med Jesus, min venn og frelser.